Tekst: Sylvi Ofstad Samstag, Foto: Sofie Vega Wollbraaten
Går man opp Tranga mot Osloveien kommer vi til de to store sveitserhusene som står på hver sin side av stien. Tranga 8 på høyre side, er ikke lenger bebodd etter at frøken Ambjørnrud døde (bildet over). Hennes arvinger lar huset stå tomt noe som er uheldig i seg selv, eller som verneforeningen Gamle Drøbak sier det i et brev til kommunen: "Tranga 8 står tomt og forfaller. Dette er også et historisk sentralt bygg, og en virkelig prakteiendom. Arvingene etter frøken Ambjørnrud synes ikke å ha noen følelse av pietet for huset og det vakre hageanlegget, med lysthus og dukkestue, og vi er meget bekymret for eiendommens fremtid."
![]() |
Foto: Sofie Vega Wollbraaten |
Går man opp Tranga mot Osloveien kommer vi til de to store sveitserhusene som står på hver sin side av stien. Tranga 8 på høyre side, er ikke lenger bebodd etter at frøken Ambjørnrud døde (bildet over). Hennes arvinger lar huset stå tomt noe som er uheldig i seg selv, eller som verneforeningen Gamle Drøbak sier det i et brev til kommunen: "Tranga 8 står tomt og forfaller. Dette er også et historisk sentralt bygg, og en virkelig prakteiendom. Arvingene etter frøken Ambjørnrud synes ikke å ha noen følelse av pietet for huset og det vakre hageanlegget, med lysthus og dukkestue, og vi er meget bekymret for eiendommens fremtid."
Og Verneforeningen har grunn til å være bekymret. For ny
eier har konkrete planer om å bygge ut store deler av den vakre historiske
hagen i Tranga 8. Foreløpig må den nye
eieren vente til ny verneplan (områdeplan) for Gamle Drøbak er ferdig utviklet
og vedtatt av kommunestyret. Planen er
at dette skal skje i 2016, og vi vet ennå ikke hvor streng eller liberal den
nye områdeplanen blir. Med en sterk høyrevind feiende over Gamle Drøbak og
Frogn kommune, kan vi få mange og ubehagelige overraskelser.
Les også: Frogn SV om Drøbak og utvikling
Vi ser av planforslaget at arealformål i dagens reguleringsplan/verneplan også gjelder hageanlegg. I ny plan vil det bli foreslått et arealformål som gjelder uteoppholdsaealer, grav- og urnelund. Vi frykter i Frogn SV at de store og flotte hagene i verneområdet skal forsvinne fra arealformålene. Riksantikvaren definerer hageanlegg innenfor vernesoner som Gamle Drøbak som historisk viktige, og som har krav på vern etter visse kriterier. En undersøkelse av hager innen vernesonen bør påbegynnes snarest, ikke minst gjelder dette en av de siste store hagene i vernesonen som Tranga 8. En slik undersøkelse må gjøres før hagen gror helt igjen. Den er ikke stelt siden frk Anbjørnrud døde i en alder av litt over 100 år.
Les også vår sak om Tranga her.
Les også: Frogn SV om Drøbak og utvikling
Vi ser av planforslaget at arealformål i dagens reguleringsplan/verneplan også gjelder hageanlegg. I ny plan vil det bli foreslått et arealformål som gjelder uteoppholdsaealer, grav- og urnelund. Vi frykter i Frogn SV at de store og flotte hagene i verneområdet skal forsvinne fra arealformålene. Riksantikvaren definerer hageanlegg innenfor vernesoner som Gamle Drøbak som historisk viktige, og som har krav på vern etter visse kriterier. En undersøkelse av hager innen vernesonen bør påbegynnes snarest, ikke minst gjelder dette en av de siste store hagene i vernesonen som Tranga 8. En slik undersøkelse må gjøres før hagen gror helt igjen. Den er ikke stelt siden frk Anbjørnrud døde i en alder av litt over 100 år.
Les også vår sak om Tranga her.
Slåkes retorikk om vernesonen slik den har fremstått i Amta,
kan vi ikke stole på. Det høres veldig
flott ut at han ønsker å ta vare på de gamle husene, men han ønsker også at det
skal skje en utvikling innenfor vernesonen. Han har riktignok ikke vært konkret
i denne sammenhengen, men har allerede
uttalt at byantikvaren skal byttes ut med en utviklingssjef "når han kommer til makta."
Dette utsagnet plasserer Slåke og Høyre der pengene gror i eiendomsmarkedet og ganske milelangt unna verdier som for mange betyr langt mer enn penger. Det er med andre ord ingen tid å miste. Vern om Gamle Drøbak og kamp mot utbyggingsplanene er en del av valgkampen.
Dette utsagnet plasserer Slåke og Høyre der pengene gror i eiendomsmarkedet og ganske milelangt unna verdier som for mange betyr langt mer enn penger. Det er med andre ord ingen tid å miste. Vern om Gamle Drøbak og kamp mot utbyggingsplanene er en del av valgkampen.
Gulliksbakken - nytt stort boligområde på trappene, kloss inntil verneområdet
Et steinkast unna Tranga og verneområdet smetter
Gulliksbakken ned fra Osloveien. Øverst i bakken ligger Furuly, en godt over
100 år gammel bygning, men utenfor verneområdet. Da firma Kile Stokholm la fram
sitt forslag om en total sanering av Furuly, et annet villahus litt nedenfor og
en hytte, og bygge opp nye boliger med plass til 10 leiligheter sa kommunen ja
til dette. Reguleringsplanen ble vedtatt i kommunestyremøte 21. januar 2015 og
sendt på høring. Flere av naboene protesterte til ingen nytte.
Frogn SV mente at siden Gulliksbakken ligger i buffersonen til verneområdet, så bør i det minste reguleringsplanen vente til ny verneplan forelå. Kommunestyret sa nei. Da etterlyste Frogn SV et alternativ for boligene med saltak for bedre tilpassing i Gulliksbakken. Uinteressant! Endelig stemte SV sammen med Krf om ikke tillate fortetting i det hele tatt. Forslaget fikk SVs og Krfs stemmer. En av beboerne skriver at Gulliksbakken har vært utsatt for voldsomme endringer de siste 10-13 årene, og det som er igjen av bebyggelse bør få stå. Gulliksbakken 13 er en hyggelig, markant og gjenkjennelig bygning. Gulliksbakken 11 er en hyggelig småskala 60-talls bolig, og hytta i 13 b er utrolig idyllisk, og en rest av gamle dagers kravløse hygge, som var typisk for gamle Drøbak. Hvis disse bygningene - Gulliksbakken (11, 13 og 13b) blir borte, i tillegg til bygningene som ble revet i forbindelse med oppføring av Flatåsen, altså Osloveien 19 med uthus (stort sveitser/jugend-enebolig), Gulliksbakken 5 (fin tidlig 1900-enebolig med uthus), og Gulliksbakken 7 (60-70talls bolig med garasje/uthus), er det ikke mye igjen av en koselig, liten ”bydel”.
Frogn SV mente at siden Gulliksbakken ligger i buffersonen til verneområdet, så bør i det minste reguleringsplanen vente til ny verneplan forelå. Kommunestyret sa nei. Da etterlyste Frogn SV et alternativ for boligene med saltak for bedre tilpassing i Gulliksbakken. Uinteressant! Endelig stemte SV sammen med Krf om ikke tillate fortetting i det hele tatt. Forslaget fikk SVs og Krfs stemmer. En av beboerne skriver at Gulliksbakken har vært utsatt for voldsomme endringer de siste 10-13 årene, og det som er igjen av bebyggelse bør få stå. Gulliksbakken 13 er en hyggelig, markant og gjenkjennelig bygning. Gulliksbakken 11 er en hyggelig småskala 60-talls bolig, og hytta i 13 b er utrolig idyllisk, og en rest av gamle dagers kravløse hygge, som var typisk for gamle Drøbak. Hvis disse bygningene - Gulliksbakken (11, 13 og 13b) blir borte, i tillegg til bygningene som ble revet i forbindelse med oppføring av Flatåsen, altså Osloveien 19 med uthus (stort sveitser/jugend-enebolig), Gulliksbakken 5 (fin tidlig 1900-enebolig med uthus), og Gulliksbakken 7 (60-70talls bolig med garasje/uthus), er det ikke mye igjen av en koselig, liten ”bydel”.
Planen er nå til vurdering i administrasjonen, og det
gjenstår å se om utbyggingen holder seg innenfor regelverket for eksponerte
åser som også fungerer som buffersone for verneområdet gamle Drøbak. Dersom
Kile Stokholm og tiltakshavere i Gulliksbakken får det som de vil, blir det
rundt 10 leiligheter i kassehus som hverken passer til miljøet det skal bygges
i, eller til verneområdets arkitektur.
Denne saken er et godt eksempel på at kommunen ikke tar med
beboere i utformingen av en reguleringsplan som berører svært mange.
Peter Butenschøn, en kjent arktitekt og samfunnsplanlegger
er kritisk til at folk med tilhørighet i et utviklingsområde ikke er med når
beslutninger skal tas. Han sier i et notat til gruppa "Byen vår" at
det i Drøbak er sterke følelser knyttet til byens egenart og forvaltningen av
dens kvaliteter. Dette engasjementet har stor verdi, og planarbeidets suksess
er avhengig av at det skapes bredt eierforhold til planens mål og
forutsetninger. Det vil være en lang vei fra vedtatt reguleringsplan til
prosjekter som kan virkeliggjøre planens intensjoner dersom planen oppstår og
identifiseres utelukkende som et kommunalt produkt, utarbeidet i hovedsak i
samsvar med planlovverket og utenfor en lokal engasjementssfære.
Denne erkjennelsen er også forstått av planlovens juridiske
snekkere som i 2008 presiserte i paragraf 5 behovet for medvirkning fra berørte
interesser. Vi i Frogn SV ser fram til den dagen kommunen utvider begrepet
demokrati til også å følge opp medvirkningsparagrafen i plan- og bygningsloven.
Frogn SV minner om:
1: Hovedformål for områdeplanen Gamle Drøbak:
"Hovedformålet er å styrke bevaringen av den gamle trehusbyen i indre Oslofjord gjennom kommunens arealforvaltning. I tillegg er det viktig å ta vare på verdifulle kulturminner fra det 20. århundre og fram til i dag, og belyse utviklingsmulighetene i Gamle Drøbak."
2: Frogn SVs mål for Gamle Drøbak er:
"Det er viktig å beholde trehusbebyggelsen innenfor vernesonen intakt. Like viktig som å sikre enkelte hus innenfor antikvarisk område Gamle Drøbak, er det å bevare det helhetlige kulturmiljøet. Se hus, uthus, gårdsrom, haver og stier på kryss og tvers som en helhet. Gamle Drøbak er satt på den såkalte NB-lista til Riksantikvaren som et kulturmiljø det er av nasjonal interesse å ta vare på. Den nye områdeplanen for Gamle Drøbak må ta hensyn til dette. Slik kan vi ta vare på Drøbaks unike sjel og gi turistnæringa en etterlengtet og bærekraftig oppblomstring også her. For det folk nå søker er ekte opplevelser, lokal og nasjonal kunnskap og glede i et miljø som har bevart sin historie og identitet."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar