 |
| Foto: Sofie Vega Wollbraaten |
Den nye planen for Gamle Drøbak heter ikke lenger verneplan for antikvarisk område Gamle Drøbak. Nå heter den rett og slett områdeplan gamle Drøbak. Grunnen til dette er at planen også skal gi rom for en utvikling innenfor vernesonen. Men ingen vet hva som ligger i ordet utvikling. Er det riving og bygging, restaurering eller fornyelse eller enklere og lettere å kunne endre husenes form og uttrykk.
Les også våre innlegg om:
Planprogrammet gir ikke mange svar på dette men henviser til at planen nå må tilpasses den nye plan- og bygningsloven. Da forsvinner begrepet vernesone og området får en en juridisk bindende hensynssone. Positivt med planforslaget var at rådmannen ønsket en utvidelse av området sydover, nordover og østover. Dette gikk ikke gjennom i kommunestyret. Dermed mistet vi Prestegården og den vakre eikelunden som ligger øst for vernesonen i Seierstenveien ovenfor Buggebakken. Eieren av prestegården er Opplysningsvesenets fond (ligger under Kulturdepartementet). Dette fondet er i gang med å kvitte seg med sine mange eiendommer på lik linje med forsvaret. Fondet har allerede samtykket i at området kan utvikles - les utbygges. Og firma Asplan Viak er i gang med planene for det. Dette er ennå ikke besluttet, men siden prestegården nå ligger utenom vernesonen kan vi forvente en utbygging her - om ikke de hule eikene klarer å stoppe prosjektet.
Det må bo folk i husan!
Takket være Verneforeningen Gamle Drøbak fikk vi allerede i
1978 en verneplan for Gamle Drøbak - også kalt reguleringsplan for antikvarisk
område Gamle Drøbak. Siden den gangen har planen vært endret flere ganger nå
sist i 2000 og 2005. Denne verneplanen har vært styrende for bruk, restaurering
og bygging i området.
Går man tilbake i tid var nok ikke disse små hvite, gule,
grå eller røde trehusene i gamle Drøbak særlig attraktive å bo i, aldri så
idylliske. Dagens huseiere hadde vel
neppe godtatt uthus med utedo og vannposter i gata. Idag er uthusene og de
mange morsomme vannpostene, som pynter flere av de gamle "selvgrodde"
gatene, en del av kulturmiljøet Gamle Drøbak. Innenfor eksisterende verneplan
finnes det 954 bygninger. Av disse er ca 400 bygninger registrert oppført før
1900 (SEFRAK registeret). Det er ca. 500 husstander innenfor verneområdet,
samt et større antall nærings- og offentlig virksomheter.
De som lever innenfor vernesonen idag, lever
etter dagens standard. Utedoet er skiftet ut med moderne bad, vedovnen på
kjøkkenet er bare til kos, og de fleste huseiere har tatt seg råd til isolering
av trekkfulle gulv, vegger og vinduer. Siden det også er boplikt i Frogn, er
det få hus i vernesonen som er definert som hytter. Det er med andre ord lagt
ned et betydelig arbeid og en anseelig pengesum av huseierne for å få disse
vakre små og verneverdige husene beboelige. Å karakterisere området som et museum er derfor irrelevant.
Men for å si det med Peter Butenschøn, må utformingen av en
ny verneplan/områdeplan for Gamle Drøbak skje i samarbeid med de som bor her.
Særlig fordi det i Drøbak er sterke følelser knyttet til byens egenart og
forvaltningen av dens kvaliteter. Han foreslår at "det kommunale
planarbeidet koples til en aktiv og kontinuerlig samspillprosess med byens
befolkning, representert gjennom engasjerte foreninger og organisasjoner."
Han anbefaler videre at disse medspillerne må gis tillit og ressurser for å
kunne matche det kommunale planarbeidet.
Redselen for å skape en soveby der husene står oppmarsjert
som i et folkemuseum er tilstede hos mange.
Av samfunnsmessige grunner er dette reelt. Her har næringslivet en stor
utfordring og et stort ansvar, da
strømmen av næringer som flytter fra
Drøbak sentrum til kjøpesentre eller andre kommuner er stor. Dette er et
problem som også må hanskes med sentralt.
Men dagens regjering gjør stort sett
det motsatte, ikke minst ved å liberalisere planlovens begrensninger av bl.a
kjøpesenterutbyggingen, utbygging av matjord og friluftsarealer og en
saksbehandling som i fremtiden skal skje uten for mange klager fra publikum og
interesserte foreninger. Trylleformelen
er sikkert ikke lett å finne for gamle Drøbak. Men vårt råd er å satse på
Drøbaks unike sjel som klart vil gi turistnæringa en oppblomstring også her.
For det folk nå søker er ekte opplevelser, lokal og nasjonal kunnskap og glede
i et miljø som har bevart sin historie og identitet.
Velkommen til Drøbak!
Fra Frogn SVs program - SV vil:
- arbeide for å beholde og utvide Drøbak som antikvarisk spesialområde. Den delen av Koppås som er en del av fredningsområde Oscarsborg festning tas med i ny plan for Gamle Drøbak. Utviklingen av områdene inntil vernesonen må i størst mulig grad ses i sammenheng med stedsutviklingen i Gamle Drøbak.
- at kommunen lager en utstilling over områdeplanen gamle Drøbak i samarbeid med Verneforeningen Gamle Drøbak for å styrke forståelsen av de verdier som er knyttet til Gamle Drøbak
- at det jevnlig øves på særlige brannverntiltak for Gamle Drøbak
- sørge for en plan for oppgradering av hus i Gamle Drøbak som ikke blir holdt vedlike
- bidra til et regelverk for vedlikehold av hus, uthus mv i vernesonen som kan tillates gjennomført uten en for komplisert saksbehandling
- arbeide for opprettholdelse og vedlikehold av eksisterende stier i Drøbak
- opprettholde boplikten og oppfordre eierne til vedlikehold
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar