Broa vi ikke vil ha - og hvorfor

Tekst: Sylvi Ofstad Samstag Alle foto: Sofie Vega Wollbraaten

Foto: Sofie Vega Wollbraaten

Bro og tunnel-debatten raser igjen. De som ønsker bro, ser ikke de menneskelige og landskapsmessige verdiene vi mister ved dette alternativet. De har en klokkertro på at teknologien skal hjelpe oss greit og kjekt over Oslofjorden for å slippe å bruke en tunnel som mange mener ikke er sikker. Den siste ulykken i Skatestraumtunnelen i Bremanger i Sogn og Fjordane skremte selvsagt folk som hater tunneler, og bekymrer alle oss andre.

Bli med oss på en vandring på Digerud og se hva motorvei og brohode raserer:

Foto: Sofie Vega Wollbraaten

Vi som elsker Frognmarka er imot bro. Årsaken er åpenbar, da dette også innebærer en firefelts motorvei fra Frogntunnelen gjennom Frognmarka til Digerud. Folka som bor på Digerud har lenge gått sterkt imot bro. Det vakre og rike kulturlandskapet rundt Søndre og Nordre Digerud gård vil bli totalt ødelagt av en firefelts motorvei,  mens den idylliske gården Sollia  får brohodet til en 72 meter høy bro over til Håøya så å si midt på tunet.

Digerudområdet er ikke veldig godt kjent av alle i Frogn. Men det har en unik kulturhistorie å fortelle i tillegg til at området huser en rekke plante- og fuglearter som det er vel verdt å ta vare på.  Hilde Degerud Jahr forteller Frogn SV at Digerudgrunnen fyr ble reist  allerede i 1871 og at den gamle fyrbygningen ble revet i 1975 og ble erstattet med et lykthus.

Her skal motorveien gå. Foto: Sofie Vega Wollbraaten

Nå er det revet og Kystverket bruker området som feriehjem for sine ansatte.  Et annet kulturminne som ble brukt i mange år og som skaffet digerudfolket og Frogn arbeid og inntekter, er alle isdammene som ble gravd ut. Hetthulldammen (bildet th) og Nordre Sønderstødammen på Digerud er gravd ut  av Axel Wiborg i 1899 og var en viktig arbeidsplass for Frogn i mange år. Idag har dammene formet sitt eget økosystem med plass til planter og dyr som trives rundt de kunstig utgravde dammene.

 

Hilde Degerud Jahr liker å fortelle om hvor vi kan gå fine turer i området. Her kan vi plukke bær, sopp og rusle langs gjengrodde stier og veier fra den gang dammene var i full drift. Vi tok turen opp mot utsiktstårnet over Sollia gård med et vidt utsyn over fjorden til Håøya. Tårnet som er et krigsminne fra andre verdenskrig ligger på 70 meters høyde (bildet under) og er da praktisk talt i høyde med brospennet som vil strekke seg fra Sollia til østre del av Håøya.

Foto: Sofie Vega Wollbraaten

Hilde mener at en bro vil sperre det visuelle rommet som er mellom Digerud og Håøya. Ikke bare vil broen sperre for utsynet over fjorden, men gripe sterkt inn i det rike naturmangfoldet som utfolder seg rundt digeruddammene.

Fuglelivet registreres

Norsk ornitologisk forening, avdeling Oslo og Akershus fant raskt ut at dette området var spennende for fuglelivet. Foreningen har registrert 59 arter i området og noen er også rødlistet. I foreningens beskrivelse av funnene kommer det også fram at løvskogen i området består av flere løvtre-arter blant annet flere gamle, kanskje hule, eiketrær.

Siden de fuglerike områdene ligger nær dammene på Digerud, karakteriserer ornitologene dette som et paradis for sangerne. Sangaktiviteten blir konsentrert i dette området og oppleves veldig sterkt og intenst.
- Få av oss som registrerte fugl i  området  har opplevd maken til sangaktivitet i et område,  sier fugleforskerne.

Botaniske forekomster ikke registrert

Dette er noe også turfolket må få oppleve mener ornitologene, som registrerte høylydte triller fra bøksanger, gransanger, løvsanger, rødstruper og bokfinker fra morgengry til ut på dag. Rapporten det vises til ble produsert allerede i 2003, men den dokumenterer at dette området er spekket med et rikt naturmangfold.

Foto: Sofie Vega Wollbraaten

I sin vurdering av dette veiprosjektets samfunnsnytte, har ikke Statens Vegvesen vurdert de samfunnsnyttige verdiene ved tap av et rikt naturmangfold,  kulturlandskapets kulturverdier og områdets betydning for friluftslivet. Botaniske forekomster er ikke vurdert i det hele tatt. En slik vurdering venter alle på som ikke vil ha bro.

Hilde setter sin lit til Tretrollet (bildet under) , en gammel styvet lind som vokter ved stien opp mot Hetthulldammen.

- For oss som bor her er dette treet blitt et symbol på vår kamp mot broa", sier hun. Hun er glad for at Frogn kommune har sagt nei til bro og ja til tunnel, men er redd for de kreftene som nå  presser på for bro. Hun ønsker alle med seg i denne kampen og har ingenting imot at Frogn SV sammen med andre partier jobber for å belyse hvor viktig denne saken er for Frogn og for Digerud.

 

Trolltreet på Digerud vokter naturen.
Foto: Sofie Vega Wollbraaten

Alternativet

Mot dette vannvittige prosjektet står en oppgrading av Oslofjordtunnelen med et nytt løp. Med et nytt tunnelløp vil Oslofjordtunnelen få en kraftig forbedring og sikkerheten  vil bli opp mot 100 prosent. Det planlegges en ny tunnel parallelt med den gamle og en ny firefelts vei fra Vassum til Måna. EUs tunnelforskrift blir oppfylt med rømningsveger og utvidelse fra ett løp til to slik at det blir to felt i hver retning.

Det planlegges kjørefeltsignaler som gjør det mulig å stenge ett og ett felt, samt toveis-kjøring i ett løp dersom noe hender i det andre. Og den vil bli ferdig før en bro og den vil bli langt, langt billigere.  Og den vil spare Frognmarka, naturmiljøet i Oslofjorden, dyrka mark, eldgamle gårdsbruk som har fungert i generasjoner, naturmangfold og det enestående miljøet rundt Digerud for en total ødeleggelse.